Tirsdag 31

Del 3 Sterke verb

Nynorsk – del 3: Sterke verb

Mandag 30.1

Kurs del 2

Nynorsk – del 2: Linne verb

Øvingene til denne leksjonen finner du i fronter

Framføringer i norsk i uke 5 og 6

Uke 5

Fredag 3.2

Fredrik T:Kubisme

Maren: Bakgrunnen for modernismen i Europa og Norge

Christopher W: Hvordan skiller vi mellom tradisjonell kunst og modernistisk

Øyvind: Romandiktingen

Malin: Impresjonisme og ekspresjonisme
Uke 6
Terje: Noen tidlige modernister i norsk litteratur
Pia: Symbolisme
Susann: Nyromantikk
Sam: Fordypningstemaet

Fredag 27.1

Nynorskkurs

Pronomen

Her

Oppgåve prononomen,
Oppgåve han/ho for den
Oppgåve eigedomspronomen

Oppgåve ubundne pronomen

Tirsdag 24.1

Kåseri

Når du skriv kåseri, må du ha dei følgjande kjenneteikna i tankane:

Kåseriet skal vere underhaldande, men ha ein brodd, dvs at det skal vere til ettertanke for ei målgruppe. I utgangspunktet må du altså tenkje grundig over kven det skal treffe; det kan faktisk vere oss alle. Dette inneber at temaet må ha ein viss aktualitet. Enkelte kåseri er dagsaktuelle og mister litt av poenget med tida.  Ironi, humor og satire. Førstnemnde er viktigast. Pass deg for sarkasme, spydigheiter og svart humor. I kåseriet balanserer humoren på ein egg. Ironi inneber eigentleg at du meiner noko anna, evt. det motsette av det du seier; dette må du ha i tankane heile tida. Den ekspressive funksjonen må vere tydeleg og bør dominere. (Dette medfører at den informative, den appellative og den estetiske funksjonen ikkje er så framtredande, sjølv om dei neppe er uvesentlege).  Subjektivitet. Unngå den typen objektivitet og sunn fornuft som artikkelen krev. Du må gjerne gjere deg dummare enn du er ved hjelp av ironien, og du må gjerne uttale deg overdrive subjektivt om emnet du tek opp. Men hugs at det er snakk om innpakking og at dei faktiske meiningane dine om emnet ikkje må kunne feiltolkast.  Kåseriet må ha ein (eventuelt laus) raud tråd, men du må "vandre i emnet", dvs.flette inn uventa moment. Assosiasjonane du presenterer kan godt vere heilsprø så sant du klarer å dra deg inn att. Unngå for all del å mate lesaren med teskei. Originalitet. Den ekspressive, subjektive stilen krev at innhaldet er uventa. Det er berre du som har dei assosiasjonane vi finn i ditt kåseriet Det er andre krav til språket i eit kåseri enn i eit essay eller ein artikkel. Du kan bruke slang, dialektord og ufullstendige setningar. Beveg deg i feltet frå normal- til lavstil. Høgstil med framandord og utbreidd hypotakse høyrer ikkje heime her. Gløym ikkje at sjølv om eit kåseri vanlegvis er kort, må du skrive så mange sider ei langsvarsoppgåve vanlegvis krev.

Mandag 23.1

Det moderne dramaet

•       Bryter med realismen i dramaet

•       Opptatt av å beskrive indre sjelstilstander, drømmer, fantasier, minner og erstatter realismen med symbolikk og stilisering (forenkeling).

Vente på Godot

http://ndla.no/nb/node/82416?fag=27&meny=1563

Introduksjon

Samuel Beckett (1906–1989) var en irskfødt forfatter som bosatte seg i Frankrike like før den andre verdenskrigen. Han skrev litteratur på både engelsk og fransk. På 1950-tallet ble Beckett en av de sentrale representantene for det såkalte absurde teatret. Målet for denne teaterformen var å vise – ofte gjennom humor – at tilværelsen er absurd, det vil si uten mening.  

Om Vente på Godot

Også i skuespillet Vente på Godot (1952) er mangelen på mening i tilværelsen et sentralt poeng. I dette stykket møter vi de to landstrykerne Vladimir og Estragon. De står ved siden av et tre og venter og venter – på en person ved navn Godot. Hvem Godot egentlig er, og hvorfor de venter på ham, får vi aldri ordentlig vite. Det er heller ikke vesentlig for stykket. Det viktige er samtalene mellom de to karakterene og ventingen i seg selv. Det finnes ingen utvikling i handlingen, ingen forløsende slutt. Godot kommer aldri, og Vladimir og Estragon blir der de er, selv om de mer og mer tviler på om det er noe mening i å fortsette å vente.

Fredag 20.1

I dag skal vi først og fremst se på prosalitteraturen (roman, novelle) innenfor modernismen.
Teksten vi skal konsentrere oss om er Foran Loven av Franz Kafka  (1883-1924) s. 387 i Grip Teksten

Høymodernisme (ca. 1910–1960)

I Sentral-Europa regner en  særlig 1920-tallet som modernismens storhetstid. Romanene til James Joyce (1882–1941), Virginia Woolf (1882–1941) og Franz Kafka (1883–1924) blir ofte trukket fram som eksempler på høymodernistisk litteratur. Dette er tekster som stort sett er skrevet i perioden 1910 til 1930, ei tid da modernismen er blitt til den dominerende strømningen i kunst og kulturliv i Sentral-Europa.

Norge: realisme og modernisme

I Norge tar utviklingen en annen retning i første halvdel av 1900-tallet. Det er en tradisjonell realistisk skrivemåte som dominerer, selv om det fins noen få norske forfattere som skriver modernistiske tekster også i denne perioden, for eksempel Rolf Jacobsen (1907–1994) og Aksel Sandemose (1899–1965).  
Først fra 1950-tallet og utover får modernismen sitt reelle gjennombrudd i norsk litteratur, og da særlig i lyrikken. Det nye lyriske formspråket skaper først debatt, men det viser seg snart at det har kommet for å bli. To sentrale navn her er Paal Brekke (1923–1993) og Gunvor Hofmo (1921–1995). Også Tarjei Vesaas (1897–1970) blir regnet som en sentral norsk høymodernist.

Mandag 16.1

Sammenligne de to diktene:

Diktsamling:

Jeg ser s. 386

Storbynatt s. 404

Hvilken livsstemning og syn på byen uttrykker disse to diktene, jobb også med oppgavene knyttet til tekstene i Grip Teksten. Skriv i en sammenlikning av disse to diktene i bloggen din.

Husk presentasjon begge diktene i innledningen

·         Brudd med det tradisjonelle diktet?

·         Bruk av gjentakelse?

·         Gyldighet i dag? Allmennmenneskelig tema gyldighet til alle tider.

Tolke er et begrep vi bruker når vi arbeider med skjønnlitterære tekster (for eksempel noveller eller dikt)

Tolkingen bygger på en analyse det vil si at vi ”plukker teksten fra hverandre” og forklarer hvordan innhold, komposisjon og litterære virkemidler er med på å skape mening i teksten.

Komposisjon

I lyriske tekster ser vi på om og hvordan teksten er ordnet i strofer og verselinjer

Lyriske tekster har en stemme som enten er tilstedeværende i teksten eller bare anes i bakgrunnen.

Språklige virkemidler

• Ordvalg
• Stiltone
• Metaforer og sammenlikninger
• Rim og rytme
• Klanglikhet
• Alliterasjon
• Kontrast
• Gjentakelse
• Allusjoner
• Besjeling
• Personifikasjon

Personlig tolking bygd på nærlesing og tolking

• Ulike lesemåter
• Den forståelsen du mener er en sannsynlig lesemåte

·         Å tolke og analysere er å vise din forståelse av en tekst

Uke 2

Kapittel 3 Modernismen og postmodernismen

                 

Mandag 9.1
A)  Dere skriver ned begrepene impresjonisme, symbolisme, ekspresjonisme, kubisme, funksjonalisme, futurisme, dadaisme, surrealisme og absurdisme på små notatlapper som dere får av meg. Skriv forklaring på baksiden og spør hverandre to og to om disse begrepene

 Her er PP om modern-ismene.

B) Les tekstutdrag fra Sult på side 378-382

C) Jobb med Grip teksten første 20 sider av kapittel tre og svar på oppsummeringsspørsmål etter kapitlet.
.
Fredag 13.1
Gjennomgang modernisme ved lærer, 

 Diktsamling:

Jeg ser s. 386

Storbynatt s. 404Fangen s. 424

Hvilken livsstemning og syn på byen uttrykker disse tre diktene, jobb også med oppgavene knyttet til tekstene i Grip Teksten