Bjørnstjerne Bjørnson

Løft ditt hode, du raske gutt! (Øyvinds sang)

Hei, på fredag har dere vakt, fordi jeg er på kurs. Vi forbereder oss til nynorskskriving på fagdagen  etter påske. Det er et lite repetisjonskurs i nynorsk + oppgave, dette er lagt inn i rommet vår i fronter. Om det er tid til overs jobb med oppsummeringsoppgaver s. 142. Det er lagt inn pp til de ulike delene av kapitlet i fronter. Tema til fagdagen er hentet fra dette kapitlet. Lykke til og god helg!

Per Gynt

"Peer Gynt"
Av Henrik Ibsen
Henrik Ibsen (1828-1906) skrev "Peer Gynt" sommeren 1867 i Italia. Stykket markerer slutten på Nasjonalromantikken i Norge.

Henrik Ibsen trudde at Per Gynt berre passa for dei som var kjende med norsk natur, kultur og historie. Seinare har det vist seg at Per Gynt er eit aktuelt stykket over heile verda. Eit av hovudtema som blir tatt opp er: Korleis skal ein leve for å leve eit sant menneskeliv? Dette spørsmålet er aktuelt for alle menneska. I stykket reiser Per rundt om i heile verda. Han er blant anna innom i Amerika, Afrika og i Italia. Dette gjør at dei som ser stykket i andre land føler seg meir heime.

Bakgrunn for boka:

·         Et oppgjør med nordmenn etter deres oppførsel mot Danmark i 1864.

·         Ibsen irriterte seg over nasjonalromantikkens drømmer om Norges storhet og gjør narr av dette. Vi drømmer istedenfor å handle.

Ideer til boka:

·         Fra Asbjørnsen og Moe: "Reinsdyrjakt ved Rondane". Her møter vi Peer Gynt som var fæl til å lyve, skrøne.

·         Fra sitt eget ungdomsliv. Mor Åse har også mye av hans egen mor.

·         Fra nasjonalromantikken: Dovregubbens hall, troll, hulder, seterjenter, adelsbønder.

·         Fra samtidig levende personer.

Karakteristikk av Peer:

·         20 år når boka begynner.

·         Vakker, sterk og spenstig.

·         En drømmer, fæl til å lyve, skrøne.

·         Valgspråket hans er som trollenes: "Troll vær deg selv nok".

·         Per går utenom alle problemer. "Gå utenom", sa Bøygen.

·         En fantasifull person.

·         I løpet av boka blir han: Bruderøver, kvinneundertrykker, våpenhandler, krigsprofitør.

Form/stil::

·         Et dramatisk dikt i fem handlinger. Norske ord og vendinger som var i det nye skriftspråket. Bygdenorsk grunnpreg.

 

Folkeviser

Folkevisene eller balladene utgjør en viktig del av folkediktinga som man ble opptatt av utover på 1800-tallet. De ble gjerne til ved europeiske hoff i middelalderen som danseviser eller ballader. De ble ofte framført (sunget) av kvinner med musikk til, kjente musikere her er "Myllarguten" og Ole Bull.

Dere skal nå sette dere inn i en av de mest kjente folkevisene, den om Bendik og Årolilja. Før dere leser den, se igjennom denne powerpointen som en forberedelse. Sett dere inn i handlingen og hva som er inspirasjonskildene til visa. Her finner du mer informasjon om Bendik og Årolilja.