tirsdag 22. mai 2012

EKSAMENSFORBEREDELSER ONSDAG 23. 5
1. Repetisjon sentralt lærestoff ved lærer. Stikkord til forelesning finner du her.
3. Her finner du løsningsforslag til forskjellige typer oppgaver, også noen gamle eksamensoppgaver. Forslag til oppgave: Jobb sammen i grupper med dette diktet. Lag en disposisjon til oppgaveløsning. Du finner et eksempel på løsningsforslag på riksmålsforbundets nettside (se over). Les også grundig de andre løsningsforslagene.
4. Gamle eksamensoppgaver i norsk hovedmål finner du her.
Gamle eksamensoppgaver i norsk sidemål finner du her.
5. Bruk tid på å lese bloggen din gjennom de to siste årene.
6. Tema nynorsk.
Bruk ressursar og fagstoff på denne sida og i fronter for å repetere nynorsk.

mandag 21. mai 2012

Modernitet

Oppgave 1

  1. Hva menes med modernitet?
  2. Hvilket bilde på det moderne blir trukket fram her?
  3. Når starter denne moderniseringsprosessen?
  4. Hva ligger i dette nye fremskrittssynet?
  5. Hva ligger i det nye frihetssynet?
  6. Hvilket nytt verdensbilde er det som nå trer fram?
  7. Hva ligger i dette nye menneskesynet?

Oppgave 2

  1. Hvordan vil du forklare at vitenskapen får en større rolle?
  2. Grei ut om sentrale vitenskapspersoner som stod bak dette nye verdensbildet.

Oppgave 3

Charles Darwins utviklingslære er fremdeles under debatt. Hvilke motstridende syn er representert i denne debatten?
Fagstoff
Den store tekniske revolusjonen 1850–1920
Om perioden 1850 til 1920.

Huskelappen

Modernismen er preget av tro på framtida og fokus på individets rettigheter og muligheter.

Teknisk utvikling gjorde at mange nye medier vokste fram på slutten av 1800-tallet.

Filmen ble det andre store massemediet ved siden av avisen.

Mange nye aviser oppsto som talerør for de politiske partiene, både nasjonalt og regionalt.

Nye medier

På 1870-tallet startet de første eksperimentene med opptak av lyd og fremstilling av levende bilder .


Thomas Edison fikk ideen til fonografen (lydopptakeren) i 1877. Klikk på bildet for å se hvordan en fonograf fungerer.


Fotografen Eadweard Muybridge var en av de første som framstilte "levende bilder" på 1870-tallet.

Her spilles stillbilder fra veddeløpsbanen av i rask rekkefølge slik at det skapes en illusjon av bevegelse. Klikk på bildet for å se animasjonen.

Kinematografen, som var et system for visning av film, ble utviklet av franskmennene Auguste og Louis Lumière i 1885.

Moderniteten handler om en ny måte å se tilværelsen på.

Modernitet og tro på framtida

Industrialisering og en strøm av nye tekniske oppfinnelser i siste del av 1800-tallet var en del av en moderniseringsprosess som har røtter helt tilbake til 1400-tallet. Det moderne mennesket tror på framskrittet og har en forestilling om at det gode ligger i framtida. Samfunnsordninger er ikke forutbestemt. Mennesket har frihet til å forandre verden ut fra egen fornuft.
I de første fasene av norsk mediehistorie flyttes fokuset fra det kollektive til det individuelle og enkeltmenneskets genuine rettighet som borger i samfunnet. Så tidlig som i 1739 fastslo Lov om Almueskole at barn på bygdene hadde plikt til å gå på skole. Men den nye skoleloven av 1860 presiserte at skolen ikke lenger bare skulle gi barna "en kristelig oppdragelse", men også gjøre dem til gode statsborgere.

Byene vokser

Den industrielle revolusjonen endret produksjon og samfunnsliv. Industribedriftene hentet arbeidskraft fra bygdene, og befolkningstallet i byene vokste. Produksjon og distribusjon av massemedier var sammen med leseopplæring viktige forutsetninger for utvikling av det moderne norske demokratiet i perioden 1850–1920.
Folk reiste fra bygdene til byene med jernbanen, og passasjerene ble et marked for lesestoff. I 1890-årene etablerte J.B. Narvesen kiosker på jernbanestasjonene. Her ble det solgt aviser og tidsskrifter til de reisende.

Nye medier ser dagens lys

De store tekniske framskrittene gjorde at mange nye medier vokste fram i denne perioden. Eksempler er telegrafen, telefonen, grammofonen og fotografiet. Kommunikasjon via telegraf og telefon endret kommunikasjonsmønsteret og knyttet de ulike landsdelene tettere sammen.
Ny teknologi gjorde det etter hvert mulig å framvise "levende bilder". Filmen ble det andre store massemediet på slutten av 1800-tallet og etablerte seg raskt som et sentralt underholdningsmedium. 

Parlamentarismen

Ifølge Grunnloven i 1814 skulle makten deles mellom kongen, Stortinget og domstolene. Kongen valgte selv hvem som skulle være medlem av regjeringen (kongens råd). Etter hvert oppsto det en maktkamp mellom de folkevalgte og den svenske kongen om hvem som hadde den overordnede makten i landet. 
I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge. Parlamentarisme innebærer at et flertall i Stortinget kan felle regjeringen. En regjering må altså sette sammen slik at den avspeiler maktforholdene i Stortinget. I 1880-årene ble det etablert politiske partier som støttet ulike regjeringsalternativer. Først ut var Venstre og Høyre i 1884, deretter Arbeiderpartiet i 1887 og Bondepartiet i 1920.
Parlamentarismen førte til en kraftig vekst i antall aviser i Norge. Avisene fungerte som partipolitiske talerør, både på nasjonalt og regionalt nivå, helt fram til 1970-tallet.

mandag 14. mai 2012

Bloggvurdering dette halvåret
Presentere en underfigur fra folkediktningen, 15.3
Omsetjing frå svensk til nynorsk, 27.4
Presentere et norsk band eller gruppe som skriver sanger på norsk, 30.3
Jens Bjørneboe: Til en ung gutt.Uke 12-19.3
Aksel Sandemose eller Cora Sandel, 13.3

mandag 7. mai 2012

Fredag 11.5
3IDA
Heldagsprøve
Bokmål
Lars Einar
Fredrik M F
Maiken
Susann
Nynorsk og bokmål
Thea
Fredrik T

onsdag 25. april 2012

Fredag 27

Fra språk til språk
http://ndla.no/nb/node/51532
Bruk en av tekstene på forrige blogginnlegg eller deler av dem og oversett til nynorsk. Du kan også finne din egen tekst. Legg i bloggen, tidsramme  tirsdag og fredag: uke 17
Fredag 27.4Lars Einar: Samnorsktanken
Joakim:Norsk språkpolitikk i dag
Eli:Norsk i forhold til de andre nordiske språkene
Trude: Forholdet mellom skriftspråk og talemål
Fredag 4.5Thea:Språkstriden på 50-tallet
Sindre: Angloamerikansk påvirkning av norsk
Fredrik F:Norsk språkdebatt 70-90-tallet
 

mandag 23. april 2012

Tirsdag 24.4

Fra språk til språk
http://ndla.no/nb/node/51532
Bruk en av tekstene eller deler av dem og oversett til nynorsk. Du kan også finne din egen tekst. Legg i bloggen, tidsramme i dag og fredag: uke 17
Lät Du Henne Komma Närmre Lyrics, Melissa Horn
Jag ville mötas nånstans nere på djupet
Jag har varit där förut o jag är inte rädd
Och dina ögon ja dem ändrar färg i ljuset
Men de kan titta nu jag är beredd

Lät du henne komma närmre
Var hon vackrare än mig?
Ja, det finns dagar som jag tänker mer på henne än på dig
Jag går bredvid men halkar efter jag orkar inte springa mer
försökt att visa dig med blicken men det är inte mig du ser
den här platsen är någon annans och jag måste hitta ut
hur ska man älska nån som har älskat nån förut?

Jag minns så väl hur hon blev presenterad
Men de var jag som lät henne komma in
Jag har försökt att ge dig hela skulden
Fast jag innerst inne vet att den är min
Vi står på gatan bryter meningar i mörkret
Utanför stadens finaste hotell
Dina händer ja de ber mig sova över
Som ett sätt att säga ”tack för ikväll”

http://www.6lyrics.com/lat_du_henne_komma_narmre-lyrics-melissa_horn.aspx
Timbuktu
"Fallskärm" Lyrics
Trettiotusen meter upp i stratosfären

Jag var påväg mot jorden, i hundranitti knyck
Om man ska krascha ska man, göra det riktigt snyggt
Ville va hög på livet, men gjorde självmål
Letade sextondelar, hitta bara en, två

Jag var ett mörkt moln, du var en ljusblick
Jag stirra in i vägen, men du hade utsikt
Du segla sju hav, jag satt i en ankdamm
Jag var ett löv i kuling, men du var ankrad

Där är en sjöjungfru, här är ett odjur
Där blommar fyrklöver, här växer otur
Du är känsosvall, jag är känslokall
Du förändrar allt!

Fan vad jag har gått lös, varit hopplös
Varit en millimeter från förfall
Sprungit som en halvdöd genom Malmö
Känns som jag gått under överallt
Kanske var det tur, att jag föll så djupt
För det var du som fick min fallskärm att vecklas ut

Jag ville se hela baletten utan snedsteg
Och sluta dansa mellan raka rör och mened
Inom fall från höga höjder är jag "bet the bomb"
Du fånga mig i kragen, fem i tolv på sjätte dan
Du var guld i djungeln, jag låg som grus i parken
Men du flydde aldrig, jag var så djupt i knarket
Jag var vaken men jag, drömde att jag sov
Och önska att jag glömde, det du kom ihåg
Men väckarklockan ringde, mitt i mitt "zombie mode"
Botade närheten, som jag var långt ifrån
Du var känslosvall, jag var känslokall
Du förändrar allt!

Fan vad jag har gått lös, varit hopplös
Varit en millimeter från förfall
Sprungit som en halvdöd genom Malmö
Känns som jag gått under överallt
Kanske var det tur, att jag föll så djupt
För det var du som fick min fallskärm att vecklas ut

Du renoverade min syn, du gav mig nya penslar
Knuffa mig in i nuet, fast jag bad att få vänta
Du sa att tiden fattas, för hur jag lever på risk
Du målade mig en karta, markerad med ett kryss

Där är en sjöjungfru, här är ett odjur
Där blommar fyrklöver, här växer otur
Du är känsosvall, jag är känslokall
Du förändrar allt!

Fan vad jag har gått lös, varit hopplös
Varit en millimeter från förfall
Sprungit som en halvdöd genom Malmö
Känns som jag gått under överallt
Kanske var det tur, att jag föll så djupt
För det var du som fick min fallskärm att vecklas ut

Fan vad jag har gått lös, varit hopplös
Varit en millimeter från förfall
Sprungit som en halvdöd genom Malmö
Känns som jag gått under överallt

Fan vad jag har gått lös, varit hopplös
Varit en millimeter från förfall
Sprungit som en halvdöd genom Malmö
Känns som jag gått under överallt

Du förändrar allt!

Bo Kaspers Orkester Ett Fullkomligt Kaos
Inget fungerar
Resten rasar
Olyckskorparna kalasar
Vi tog oss an för mycket och för fort

Golvet knakar taket läcker
Nätt och jämt så att det räcker
Och inga gulddetaljer I vår port

Det ska va på vissa vis
Det ger vi fan I givetvis
Vårt palats är ett fullkomligt kaos
[ Lyrics from: http://www.lyricsfreak.com/b/bo+kaspers+orkester/ett+fullkomligt+kaos_20329330.html ]

Hela havet fullt av båtar
Varje rum kör sina låtar
Och var inte idag först nästa år

Andra har så fin planering
Tid och råd med renovering
Och nya kök som luktar lite klor

Det ska va på vissa sätt
Stilrent ner I helvetet
Vårt palats är ett fullkomligt kaos

Flickan sover och mår bra
Bättre kan det inte va
Vårt palats är ett fullkomligt kaos
Ett fullkomligt kaos

Ett fullkomligt kaos


Lars Winnerbäck - Du min vän i livet


Mandag 23.4

Mandag 23.4Christoffer:De to skriftspråkene før 1917
Kristin:1917 og 1938
Thea:Språkstriden på 50-tallet

Fronterprøve fra kapittel 5 i 8. time

torsdag 19. april 2012

Fredag 20.4

Noen skal ha muntlig samtale i dag. Alle skal jobbe med kapittel 5: Språkdebatt og språkplanlegging..
Forberede frontertest mandag 23. i 8. time. Vi må starte forberedelse til den siste nynorskskrivinga, vi bestemte at det blir fredag 11.5, kortsvarsoppgave to timer! Vi fortsetter muntlige samtaler også neste uke som må forberedes. Ellers bruker vi de ukene vi har igjen til repetisjon og eksamensforberedelse, nynorsk, bokmål og muntlig.

mandag 16. april 2012

Tirsdag 17.4

NOVELLESJANGEREN

http://home.hio.no/~helgerid/noveller.html

Muntlig samtale/framføring i uke 16 og 17

I dag er det viktig å jobbe videre med kapittel 5, da dette er grunnlag for oppgavene til fagdagen onsdag 18.4. Det er lagt inn rettskrivingsøvelser under nyttige lenker i bloggen. Sjangrene som er aktuelle er essay, artikkel og retorisk analyse.

Med grunnlag i kapittel 5:Språkdebatt og språkplanlegging i Norge og Norden skal følgende elever ha muntlig samtale eller framføring:
Fredag 20.4
Tarjei: Språksituasjon i Norge og Norden før 1800.
Julie: Fra P.A Munch til Knud Knudsen
Mari:Ivar Aasen
Mandag 23.4
Christoffer:De to skriftspråkene før 1917
Kristin:1917 og 1938
Thea:Språkstriden på 50-tallet
Tirsdag 24.4
Sindre: Angloamerikansk påvirkning av norsk
Fredag 27.4
Lars Einar: Samnorsktanken
Joakim:Norsk språkpolitikk i dag
Eli:Norsk i forhold til de andre nordiske språkene
Trude: Forholdet mellom skriftspråk og talemål

torsdag 12. april 2012

Uke 15 og 16

Fredag 13.4 og mandag 16.4
Vi skal i dag og på mandag forberede den siste fagdagen i norsk. Dere kan da selv bestemme om dere vil skrive på hovedmål eller sidemål. Det blir fem oppgaver å velge mellom og tre av dem er direkte relatert til kapittel 5. I dag blir det en del gjennomgang ved lærer, nemlig:
Om forholdet mellom
skrift og tale


Norsk språkhistorie på på 1900-tallet greit forklart i wikipedia.
Om
samnorsk på wikipedia. Hjemmesidene til landslaget for språklig samling.
Vi ser en eller to episoder av Typisk Norsk.

torsdag 29. mars 2012

Fredag 30.3

Gjør ferdig oppsummeringsoppgavene s. 208
Gjør oppgave 10 s. 209, legg i bloggen
Vi starter opp med kapittel 5

mandag 26. mars 2012

Tirsdag 27.3

I dag skal vi rett og slett bli ferdige med kapittel 4, slik at vi kan komme oss videre i verden.

torsdag 22. mars 2012

Fredag 23.3

   Muntlig:                  
 Sondre                                Knut Hamsun
                                               Sindre                                  Johan Falkberget
Martin S                              Tradisjonalisme og modernitet


 



Song for Eirabu. Bok 1. Slaget på Vigrid (P)
For at den gamle spådomen om verdas ende skal bli røyndom, har tre søstre blitt avla fram av den eldste volva og den eldste av gudane, utstyrte med vilje og krefter dei sjølv er uvitande om. Rundt dei sørgjar ulike maktar og skapnader for at dei skal bli skikka til å gå lagnaden i møte.

Dronning mot offerprestinne
Då dei to eldste jentene, Ragna og Berghitte, blir 14 og 15 år, er tida inne for at dei skal innvies i oppgåvene dei er esla til. Ragna vert opplært som offerprestinne i eit kongedøme, mens Berghitte blir dronning i eit anna. Det går mot krig mellom dei to kongedøma, og soleis òg mellom dei to søstrene. Kaoskreftar er i sving, og dette blir ei forteljing om spennet mellom gamle spådomar og eigen vilje, age for gudane og hug og lengt etter makt.

Eigne val mot gamle spådomar
Psykologen og debutanten Kristine Tofte (f. 1970) har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og andre mytiske skapnader. Menneska si vilje og eigne val blir sett opp mot gamle spådomar og gudane sine krefter. Med psykologisk innsikt og eit sikkert og litterært språk gjer Tofte kampen mot verdas undergang levande og gripande for lesaren.

mandag 19. mars 2012

Uke 12

TI BUD TIL EN UNG MANN SOM SKAL FREM I VERDEN(Dagbladet 5. januar 1963).
1.
Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.
2.
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta de sterkestes parti.
3.
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
4.
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
5.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
6.
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannheten bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød)
7.
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
8.
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)
 9.
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)
10.
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert:
Følg dristig med i kamp mot troll,-
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- en time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

Skriv en kommentar til dette diktet i bloggen din. Hvorfor eller hvorfor ikke er temaet i diktet aktuelt i dag?

wpeB.jpg (14543 bytes)

Bibliografi:
• Dikt (dikt) 1951
• Før hanen galer (roman) 1952
• Ariadne (dikt) 1953
• Jonas (roman) 1955
• Under en hårdere himmel (roman) 1957
• Vinter i Bellapalma (roman) 1958
• Den store by (dikt) 1958
• Blåmann (roman) 1959
• Den onde hyrde (roman) 1960
• Drømmen og hjulet (roman) 1964
• Til lykke med dagen (skuespill) 1965
• Fugleelskerne (skuespill) 1966
• Uten en tråd (roman) 1966
• Frihetens øyeblikk (roman) 1966
• Semmelweiss (skuespill) 1968
• Norge, mitt Norge (essays) 1968
• Kruttårnet (roman) 1969
• Vi som elsket Amerika (essays) 1970
• Amputasjon (skuespill) 1970
• Hertug Hans (roman) 1972
• Politi og anarki (essays) 1972
• Stillheten (roman) 1973
• Haiene (roman) 1974

Også kjent som: Jens Ingvald Bjørneboe
Født: 1920
Død: 1976
Jens Bjørneboe. Foto fra siste halvdel av 1960-årene.

torsdag 15. mars 2012

Uke 12

Noen av dere mangler innleveringer i norsk hovedmål og sidemål. Det blir ny prøve for dere mandag 19.3. i 7. og 8. timen på rom 270. Dette gjelder i Norsk Hovedmål: Maiken og Susann og Norsk Sidemål: Eli, Fredrik F og Thea
Solveig

tirsdag 13. mars 2012

Tirsdag 13.3

Les Aksel Sandemose s. 413
Hvem var Aksel Sandemose?
Gjør oppgavene til teksten
Les Amors veier av Cora Sandel s. 400
  Hvem var Cora Sandel
  Gjør oppgavene til teksten
Velg en av oppgavene du har jobbet med og legg inn i bloggen.
Oppsummeringsoppgavene:1-15

torsdag 8. mars 2012

Fredag 9.3.12

Kamp om politikk, livssyn og moral i mellomkrigstida
·         Fredag 9.3                          Martin A.G. R                    Nyrealismen

torsdag 1. mars 2012

Fredag 2.3.

Fagstoff


Retorikk: kunsten å overbevise

I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: ‘We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.'

I have a dream that one day on the red hills of Georgia, the sons of former slaves and the sons of former slave owners will be able to sit down together at the table of brotherhood.

I have a dream that one day, even the state of Mississippi, a desert sweltering with the heat of injustice, sweltering with the heat of oppression, will turn into an oasis of freedom and justice.

I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.

I have a dream today!

Tre måter å overbevise på
  • Etos: gjennom talerens troverdighet; taleren må framstå som skikket til å velge etisk rett
  • Logos: gjennom en overbevisende saksframstilling
  • Patos: gjennom en appell til tilhørernes følelser
De tre ordene etos, logos og patos stammer fra gresk. Opprinnelig betyr de følgende:
  • étos: karakter
  • lógos: ord, språklig ytring
  • pátos: sterk følelse, sinnsbevegelse

En oppfordring til handling

Det er viktig å huske på at de retoriske grepene ikke er et mål i seg selv, bare et middel til å nå det overordnede målet: å overbevise mottakeren. Når Martin Luther King framkaller sinne, medfølelse eller dårlig samvittighet med talen sin, er ikke målet at folk skal bli sinte, medfølende eller tynget av dårlig samvittighet, men at de skal handle. Når reklamen bruker humor og får oss til å le, er målet å avvæpne oss, slik at vi blir mottakelige for salgsbudskapet og kjøper produktet. Patos, appellen til følelsene, er helt nødvendig i enhver tekst som skal overbevise.

Kompetansemål

Dekker delvis
OPPGAVE


mandag 27. februar 2012

Mandag 27.2

 


VIDERE FORDYPNING I KAPITTEL 4  
Samtale/foredrag:
Susann: Nyromantikk
Sam: Fordypningstemaet
       Lekse til i dag 27.2: Grip teksten s. (151-158-)164-175: PP i fronter
       Lekse til fredag 2.3: s. 175-195
       Jobb med oppsummeringsspørsmålene s. 208, (1-10) 10-16
       Lese Riket er ditt s. 404, Hæin Lars æ på Hamar s. 414, De voksnes fest s. 415, Kor e hammaren Edvard s. 432, Reise seg s. 446, Har vandra så langt s. 448.
       Plukke ut et eller to av disse diktene og tolke parvis.