Fredag 20.1

I dag skal vi først og fremst se på prosalitteraturen (roman, novelle) innenfor modernismen.
Teksten vi skal konsentrere oss om er Foran Loven av Franz Kafka  (1883-1924) s. 387 i Grip Teksten

Høymodernisme (ca. 1910–1960)

I Sentral-Europa regner en  særlig 1920-tallet som modernismens storhetstid. Romanene til James Joyce (1882–1941), Virginia Woolf (1882–1941) og Franz Kafka (1883–1924) blir ofte trukket fram som eksempler på høymodernistisk litteratur. Dette er tekster som stort sett er skrevet i perioden 1910 til 1930, ei tid da modernismen er blitt til den dominerende strømningen i kunst og kulturliv i Sentral-Europa.

Norge: realisme og modernisme

I Norge tar utviklingen en annen retning i første halvdel av 1900-tallet. Det er en tradisjonell realistisk skrivemåte som dominerer, selv om det fins noen få norske forfattere som skriver modernistiske tekster også i denne perioden, for eksempel Rolf Jacobsen (1907–1994) og Aksel Sandemose (1899–1965).  
Først fra 1950-tallet og utover får modernismen sitt reelle gjennombrudd i norsk litteratur, og da særlig i lyrikken. Det nye lyriske formspråket skaper først debatt, men det viser seg snart at det har kommet for å bli. To sentrale navn her er Paal Brekke (1923–1993) og Gunvor Hofmo (1921–1995). Også Tarjei Vesaas (1897–1970) blir regnet som en sentral norsk høymodernist.